Studentersamfundet i Trondhjem

I anledning Studentersamfundets 100-årsjubileum i 2010, ankommer De Sorte Faars Ridderskab nok en gang Storsalen for å lambslå nye riddere. Etterpå får vi Mohrens Sista Suck - en parodisk operette i tre akter.

Promosjonen

Det hele fremføres i en lettere ironisk seremoni der ridderutnevnelsen står i fokus. Det er allikevel svært mange andre elementer i løpet av dette festmøtet, blant annet Cantzleren sin Faartale. Faartalen som beskriver tilstanden i Værdalen og hva som har skjedd siden sist promosjon. For de fleste kan den minne litt om trontalen, noe den for så vidt også gjør.

Før selve lamslåingen må de vordende ridderne gjennomgå intrikate spørsmål for å vise evne til å svare for seg. Spørsmålene er av en slik karakter: I hvilken ende gjør hunden? Og Hvor mange vers er der i en vise-versa? Da Odd Einar Dørum ble lamslaat i 1968 fikk han spørsmålet: Kan man bystyret til venstre?

Antrekk: Studentergalla

Mohrens sista suck

Svenske Wikipedia har følgende å si om Mohrens sista suck:

Mohrens sista suck, är ett spex uppfört första gången i april 1865 vid Södermanlands-Nerikes nation i Uppsala. Spexet räknas tillsammans med På Madagaskar till ett av Sveriges äldsta studentspex. Ser man till genren är spexet att betrakta som en parodi på italiensk opera buffa. Librettot skrevs av Per Elfvik och musiken av Julius Bagge och Petrus Blomberg. Till skillnad från dagens spex har detta spex alltså originalmusik. Handlingen utspelas i Granada då morerna drevs ut från den Iberiska halvön. Den sköna donna Rotunda har förälskat sig i den mohriske prinsen Mustapha ben Abel Guzan och trotsar sin far som vill att hon i stället ska gifta sig med en spansk ädling, Don Lopez y Infamo. Dramat slutar med alla dör, respektive tar livet av sig, inom loppet av 26 takters musik. Mohrens sista suck uppfördes tidigt vid andra lärosäten, vilket bland annat berodde på att musiken tidigt gavs ut av ett musikförlag.

Dette er den oppsetningen som Studentersamfundets interne teater har spilt flest ganger, første gang allerede i 1911.

Om ridderskapet

De Sorte Faars Ridderskab er Studentersamfundet i Trondhjems ordenskapittel som belønning for særlig og utmerkede fortjenester. I motsetning til Studentersamfundets andre ordner, deles denne ut svært sjelden. De Sorte Faars Ridderskab er en av studentbyen Trondheim sin mest særegne kuriositeter. Merkelige tradisjoner og skikker har alltid florert i studentbyen, og slik som de fleste ting har også denne vært nede i en bølgedal. Mens svært mange av aktivitetene som omkranser studentene går over til å bli varemerker, er de små sære tradisjonene som knytter historien til dagens studenter.

Det kan virke forvirrende og ikke rent lite komplisert de forskjellige titler og embeter som finnes i ridderskapet. En fellesfaktor er at de stort sett handler om det fredelige lille dyret sau.

Det er en liten tanke solidaritet i det hele. Edgar B. Schieldrop fortalte i faartalen av 1927: ”… det hadde vært folkeavstemning i Værdalen, og Hans Væderhæftighed Stormesteren hadde innført Tilleggsbestemmelsen om at man i visse tilfeller bør legge den avgjørende vekt på minoriteten. Særlig gjelder detter når minoritetene er små og således trenger beskyttelse.” Det er med andre ord viktig å beskytte de som blir sett på som et sort får i den store verden.

Dagsorden

1. Møtet er satt
2. Styreprotokoll
3. Ridderpromosjon
4. Eventuelt
5. Kritikk av møtet
6. Møtet er hevet

Online video chat by Ustream