Studentersamfundet i Trondhjem

Kvinner i Samfundet

Skrevet av Svein Halvor Halvorsen, 08. mars kl. 13:51 (4)

I år er det ikke bare Studentersamfundet som har jubileum; det er også hundre år siden kvinnedagen ble markert for første gang 8. mars 1910. Mye er skjedd på 100 år, både i kvinnekampen og i Studentersamfundet. Så også i grenseflaten mellom de to.

Det er ingen overdrivelse å si at Samfundet i sine første 65 år var en gutteklubb. Minst. Dette reflekterte nok til en viss grad studentmassen. I 1910 bestod den av «103 faste studerende og to hospiterende arkitektdamer.» Blant de «faste studerende» var det én jente.

Kvinner i Styret

Første kvinne på talerstolen var Sigrid Undset, som var foredragsholder våren 1914 om "Det fjerde bud". Den første kvinnelige student som tok ordet i en debatt var kjemistudinen Margot Dorenfelt våren 1916. Hun regnes også som det første kvinnelige styremedlem, da styrevalget året etter bød på den sensasjon av hun faktisk ble valgt inn i styret. Hun trakk seg riktignok etter bare ett styremøte og ble erstattet av dosent Skancke. Hun oppfattet det som ren sjikane å være valgt.

Mange beklaget at hun ikke ville bli stående på skansen. «Et kvinnelig bestyrelsesmedlem ville utvilsomt være en smukk blomst i knapphullet», står det å lese i Brochmanns jubileumsbok fra 1935. Men hun tok det imidlertid igjen med meget fornøyelige polemikker i Under Dusken, og når hun innimellom tok ordet på Samfundsmøtene.

Siri Jemtland, Samfundets første kvinnelige leder, 1958 (Foto: Fotogjengen)

Det skulle gå tretti år til neste gang det var en kvinne i styret. Men etter at Katrine Seip Frøland ble valgt inn høsten 1945 var det ikke uvanlig med kvinnelige styremedlemmer. Det skulle likevel gå ytterligere tolv år før Samfundet fikk sin første kvinnelige leder i Siri Nansen Jemtland høsten 1958. Året før var hun også Samfundets første kvinnelige teatersjef, og brøt dermed to barrièrer på kort tid. Høsten 1980 fikk Samfundet sitt første rene kvinnestyre.

Kvinner i gjengmiljøet

I gjengmiljøet glimret også kvinnene lenge med sitt fravær, annet enn som mennenes følge. Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening ble riktignok stiftet allerede i 1930, men de ble ikke akseptert på linje med mennene før mange år senere. I teateret ble alle kvinneroller spilt av menn. Randi Ramstad var den første som brøt denne barrièren i 1929, og Vær-i-tass 1937 var den første UKErevyen med kvinnelige skuespillere. Instruktør Loius Feinsilber, hadde følgende å si om endringen:

«Det er min overbevisning, at slik samfunnsforholdene hadde utviklet seg [...] måtte det være en selvsagt ting, at den kvinnelige student burde få innta sin plass i samfundsteateret, ikke bare som garderobemedhjelper, kostymetegner, sypike, smørbrødsmørerske, eller hva det kunne være, men som skuespiller»

Han la også til:

«Men aldri har det vært min mening at de kvinnelige studenter a tout prix skulle overta alle feminine roller. Det er -- eller burde være -- parodiske roller, hvor mannens fremstilling av kvinner fremdeles vil være på sin plass.»

I Under Dusken ble redaktørkrakken inntatt av Sigrun Kaul i 1960. Og selv om radikaliseringen av universitetsmiljøet førte til stadig flere kvinner i sentrale verv fra slutten av 1960-tallet, fikk ikke Dusken sin neste kvinnelige redaktør før i 1983.

De tekniske gjengene lengst mannsdominerte, og mange gamle gjengfolk fikk seg et sjokk da de under UKA-73 observerte Kristin Breder i arbeid, og fikk beskjed om at «Åja, James, hun er nylig opptatt Regi-medlem.» Da Klubbstyret tok opp ei jente året etter var det ikke lenger overraskende. Likevel var pangsjonistene overrasket over at dette gikk såpass problemfritt. Klubbstyret var også første gjeng med kvinnelig gjengsjef, Eli Stylta i 1976. Dette første til forvirring rundt tittelen, men de holdt fast på Husmann, en tittel Klubbstyret fortsatt bruker om sin leder, kvinnelig eller ei. De "gamle" tekniske gjengene Regi, FK og Fotogjengen var de siste som mistet stempelet som gutteklubber. Det var derfor mange som sperret øynene opp da både Regi, FK, FG og DG fikk kvinnelige gjengsjefer i 1984.

Kvinner med følge

Med det nye universitetet og radikaliseringen på slutten av 60-tallet begynte forandingen å komme. Jentene hadde til da stort sett vært kjemi- eller arkitektstudenter, men nå kom det etterhvert jenter til fra flere studieretninger. Langsom, svært langsomt, begynte dette å sette sitt preg på Samfundet. Høsten 1973 ble innslippordningen til Klubbstyret endret slik at mannlige og kvinnelige medlemmer ble likestilt. Inntil da hadde alle kvinner adgang som følge på huset, men kvinnelige studenter måtte ha spesiell tillatelse til å ha med mannlige ikke-studenter som følge.

Gudmund Hernes fortalte meg engang at da han var elev ved Trondheim Katedralskole på slutten av 1950-tallet, var det stor misnøye med studentene. De tok nemlig alle jentene. Den gangen kunne visst en mannlig student nærmest velge seg ut et passende følge blant byens skolejenter som stod oppstilt utenfor Samfundet i håp om å få være med inn.

Idag kommer alle som er studenter eller over 20 år inn på Samfundet, og såvel kvinnelige som mannlige studenter kan ha med seg et følge inn på huset som er under 20 år.

(Kilder: Vår egen lille verden, 1985 og Studentersamfundet gjennom 25 år, 1935)