Studentersamfundet i Trondhjem

Adam=Eva?

Skrevet av Hanna Hvattum, 07. mars kl. 17:38 (1)

For 100 år siden var det ikke vanskelig å overbevise en menneskemengde om at kvinner var skapt for å lage middag og stå for husvasken, mens mennene skulle jobbe og fikse taket når det ble lekk. Menneskemengden er ikke like lett å overbevise i dag. Men det betyr ikke at vi er enige om hvordan ståa er, og om hvordan den burde være.

For noen år tilbake kom det en film om Elf-saken, der Eva Joly var med i kampen mot korrupsjon. Hun reagerte på at korrupsjonssaken ble redusert til "en maktkamp mellom en maktsyk, hevngjerrig kvinne og en manipulerende sjef for et oljeselskap", som hun ble sitert. Historien blir et persondrama der alle er like korrupte, og på denne måten kan en statsskandale, et alvorlig problem, skyves under en stol. Hadde man kommet unna med, eller viktigere, hadde man tillatt seg å fremstille det slik hvis Joly var mann?

Da Stoltenberg-regjeringen kom på plass brukte avisene flere sider på å informere folket om at regjeringen bestod av opptil flere mødre som nå kom til å bruke mindre tid på barna sine. Disse kvinnene valgte karrieren, jobben, landet fremfor å være hjemme med de små. Ikke et ord (nesten ikke et ord) ble nevnt om at Jonas Gahr Støre på den tiden hadde tre småbarn hjemme. Hvorfor synes media det er naturlig å diskutere kvinnenes avgjørelse om å bli statsråd på tross av småbarn, men la Støre få velge selv?

I høst var jeg i sosialt lag med en gruppe som lignet på meg selv på mange måter. Vi hadde alle hatt store verv, ofte lederroller og var vant med å få lov til å gjøre mye av det vi ville. Vi var kvinner og menn av en ny generasjon, den som gjorde som den ønsket. Snart ble det klart at mennene samlet rundt bordet alle hadde valgt seg mot klassiske manns-yrker, mens kvinnene var mer delt. Når debatten om kjønnskamp dukket opp var vi, priviligerte utgaver av våre kjønn, likevel uenige om hvor langt vi hadde kommet. Mens mennene mente vi hadde full likestilling "bare se på dere selv, du er siv.ing, du har vært sjefen min", var det flere av kvinnene som rynket på nesa. Menn jeg i utgangspunktet opplevde som gjennomtenkte på alle områder satt plutselig å motsa meg i min personlig opplevelse av å ikke være likestilt.

I ettertid har jeg prøvd å forstå dette. Disse mennene som hadde gjort som forventet av dem hadde aldri opplevd på kroppen å bli behandlet som et kjønn. I motsetning hadde de omgitt seg meg kvinner som gjorde som dem, som ledet og som var "vellykkede" ut i fra moderne tanker. Personlig har min utdannelse, der kvinner er i overtall, aldri bydd på opplevelsen av å bli behandlet som et kjønn, og det er naturlig at også menn i klassiske manns-yrker uten en opplevelse av det ikke automatisk tenker at vi ikke er likestilte.

Jeg kan heller ikke nekte for at det ser likestilt ut (i min priviligerte omgangskrets). Vi utdanner oss tross alt til det vi vil, vi har store verv og vi kommer til å bli noe. Men når vi prøver å være ledere for menn, når vi velger uvanlige utdanninger, når vi ønsker å ha dagmamma og prioritere karriere finnes det fremdeles noen tilbakemeldinger som viser at det ikke er naturlig, det er ikke godtatt, helt uten videre. Å velge disse tingene er mulig, men ikke naturlig. Enda. Og på veien dit kan ingen ta fra oss som opplever det vår opplevelse av å bli behandlet, ikke som et menneske, men som et kjønn.

Ikke sjeldent uttaler noen seg om saker jeg tror jeg vet alt om, men fra en annen vinkel. Om det er kvinner som sier noe om forskjellen på behovene hos en politisk flyktning og en som har rømt fordi man har sultet, eller menns forhold til nye kjønnsroller. Dette er ting jeg umulig kan ha fullt innblikk i, og jeg er avhengig av at noen andre uttaler seg og informerer meg om hvordan landet ser ut fra deres vinkel. På samme måte kan man håpe at de som velger "som de skal" klarer å se at mennesker som tar uventede stier ikke syter når deres opplevelse av virkeligheten er annerledes, men i stedet representerer en viktig del av vår felles forståelse.

Velkommen til en alltid-like-viktig debatt om kjønn i Storsalen på lørdag. Fordi vi ikke vet alt og fordi vi stadig er i utvikling.