Studentersamfundet i Trondhjem

UKEsjefvalg 2.0 (2. april 2008)

Skrevet av Sigbjørn Olsen, 19. april kl. 16:48 (2)

Forrige UKEsjefvalg var plaget av en del grunnleggende bugs: Manglende kandidatutvalg, fiendtlig intervjusetting, generelt laber stemning i salen, og null resultat. I løpet av den siste måneden er det tydelig at Styret har jobbet iherdig med å luke ut de verste av disse, og i kveld lanserer de UKEsjefvalget, versjon 2.0. Denne versjonen er visstnok klart overlegen den forrige i både funksjonalitet, stabilitet og ytelse.

Med en UKEsjefkandidat (fra Trondhjems Studentersangforening) og tre kunstneriske innslag (fremført av forskjellige undergrupperinger av overnevnte sangforening) er det vanskelig å se for seg annet enn at vi denne gangen skal få valgt UKEsjef. Rigget, vil noen kanskje påstå. Jeg velger å kalle det "strømlinjeformet".

Åpen debatt
Øyvind starter møtet med å legge frem premissene for møtet: Vi skal velge en vi tror skal kunne bli en god UKEsjef, ikke en som er perfekt allerede, og vi skal vise respekt for kandidatene. Og så åpner han opp for en generell debatt om UKA, hvor de som måtte ha noe på hjertet skal få muligheten til å si det.

Finansstyretutstedt Astrid Pihl forteller Storsalen at Samfundet er avhengig av UKAs overskudd for å gå rundt. Dessverre føler jeg at det blir litt unyansert. Selvsagt kan ikke vi ved et UKEvalg bare bestemme oss for at UKA ikke skal tjene penger. Jeg tror alle skjønner at det er uaktuelt at UKA-09 skal få et radikalt redusert inntektskrav.

Det jeg ikke kjøper, er at Samfundet er nødt til å være, skal eller bør være avhengig av UKAs overskudd. Ja, man har selvfølgelig en utfordrende bygningsmasse som koster masse penger å vedlikeholde. Ja, det er selvsagt fint at prisene er studentvennligaktige. Og ja, man skal selvfølgelig gi et bredt kulturelt tilbud, og det er ikke nødvendigvis et mål at absolutt alt skal gå i pluss. Men samlet sett må driften gå med et forsvarlig overskudd, og da er dagens ordning med at Samfundet skal gå med et underskudd som skal dekkes inn av UKEoverskuddet allikevel bare en mulighet blant flere.

Jeg mener at både Samfundet og UKA hadde tjent på at Samfundet ikke var så avhengig av UKA. I dag spiser Samfundets ordinære underskudd opp hele UKEoverskuddet og enda litt til. Følgelig er vi avhengige av at UKA vrir så mange kroner som overhodet mulig ut av ukene sine, et faktum som får litt morsomme konsekvenser for organisasjonskulturen både her og der.

Det er også viktig å forstå at når man baserer den videre driften av Samfundet på store inntekter fra et kortvarig prosjekt, så løper man en langt høyere risiko enn om man hadde hatt en sunn økonomi som følge av Samfundets ordinære drift. Hvordan hadde det sett ut for Samfundet dersom UKA ett år ikke leverte som forventet?

Og tenk på hva vi kunne fått til dersom UKEoverskuddet kunne blitt brukt til å utvikle Samfundet i stedet for å gi det kunstig økonomisk åndedrett. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å stå der med lua i hånda overfor NTNU i nybyggsaken.

Det er fint at Finansstyret klargjør sine forventninger ovenfor UKA-09, men det hadde vært enda bedre om de kunne ha reflektert litt rundt de valg man har tatt i så henseende. Jeg springer nesten opp til talerstolen for å si dette, men tenker at det kanskje passer bedre på generalforsamlingen. Møtet blir sikkert langt nok uansett.

Deretter sier Mari Raunsgard at hun vil at vi skal være glade og hyggelige. En liten stund virker det som om det da ikke er noen flere som mener noe om UKA, men så plutselig blir det pågang igjen. Magnus Jordahl vil at UKA skal være mainstream, og at Samfundet skal være smalt. Det er ikke Eivind Rindal (eller jeg) enig med han om. Martin Svarva sier at det skal være gøy! "Det går an å tjene fem millioner og ha det gøy samtidig," sier han. Nettopp, Martin. Da bør det også være mulig for Samfundet. Hanna Hvattum sier at det jo er mulig å ikke ha det gøy, samtidig som man lager UKA, men at det ikke går i veldig mange år. Da slutter man å få frivillige. Derfor er det viktig at man satser på de frivillige.

Det virker som om det åpne diskusjonspunktet sporer folk inn i et unormalt konstruktivt spor. Joda, en del fikk nok lesset av seg sitt sist gang, men jeg tror kanskje det samme opplegget ville fungert bra også på andre valg på Samfundet. Håper Styret gjentar dette i fremtiden.

Presentasjon av kandidaten(e)
Torgeir Bryge Ødegården er medlem av Samfundet, morokorist faktisk, og han vil lage tidenes UKE i 2009. Tidenes UKE - det har vi aldri hørt før, nei. UKA skal være kongerikets største kulturfestival: Smal i kanten, bred i midten osv. De frivillige skal være slitne men fornøyde. Så forteller han litt om seg selv. Han er 22 år, gudbrandsdaling, går 3. klasse teknisk fysikk. Under UKA 05 sang han, noe han også gjorde under UKA 07, men da skrev han også Nattforestillingen. For tiden er han formann i Trondhjems Studentersangforening, og har en lei tendens til å se for seg selv i alle posisjoner med ansvar og mulighet til å snakke foran mennesker. Derfor søker han UKEsjef. Også vil han inkludere kunnskap i kulturbegrepet.

Vi tar en bitteliten pause sånn at Forsterkerkomiteen og Styret kan få rigget opp bord med det tragi(komi)ske hodetelefonoppsettet. Ingen kunne jo ha forutsett at dette var noe man kunne komme til å trenge til et valgmøte. ("5 på"-riggen trenger man forøvrig ikke på noen valgmøter.)

Før vi går i gang med grillingen stiller Petter Ottesen som UKEsjef. Han har vært med på Samfundet siden 2005, da han ble tatt opp i Videokomiteen. Er man det er man automatisk med på UKA, så også han har to UKEr under beltet. Har vært barsjef i et år, og er klar for nye utfordringer. Petter vil gjøre UKA til Norges beste kulturfestival - størst er man fra før av. Han virker ærlig talt litt nervøs, og det bemerkes på chatterommet til Student-TV sin livestreaming (blant ekshibisjonistjournalistenes mange pubertale utspill) at noen burde stikke ned og gi han en øl. Forresten så er han og 22 år, kommer fra Tromsø, og går 2. klasse materialteknologi.

Utspørring
Som normalt på valgmøter i nyere tid flyr Berge ned til talerstolen først. Han skal ikke stille som kandidat, kvitrer han, men skal stille et spørsmål. Hva gjør dere engasjert, lurer han på. Han hopper bort fra talerstolen, men kommer raskt sprettende tilbake, siden han glemte å si at kandidatene ikke trenger ta på seg hodetelefoner når de svarer. Petter hører dessverre ikke at Berge sier at han ikke trenger å ha på seg hodetelefonene, fordi han har på seg hodetelefonene. Derfor må Øyvind gjenta til Petter at han ikke trenger å ha på seg hodetelefonene før Petter tar på seg hodetelefonene igjen når Torgeir skal svare.

Vi spør og blir svart i flere timer. Skal ikke kjede noen med detaljene - har man vært på et UKEsjefvalg så har man som regel vært på alle. Det er i min erfaring fem hovedkategorier spørsmål:

1. Forsåvidt relevante spørsmål som det hadde vært nyttig å spurt en hvilken som helst annen person enn nettopp kandidaten. Herunder spørsmål som "Er du til å stole på?", "Hvordan takler du stress?" eller "Kan du fortelle om tre dårlige ting ved deg?". Man er nærmest garantert å få en liten hvit løgn som svar. Dersom kandidaten nå skulle ha en skikkelig dårlig uvane, for eksempel at han eller hun liker å stikke hånda ned i klubbkassa for å finansiere dopmisbruket sitt, så kan man banne på at vedkommende skipper den til fordel for noe som kan tolkes positivt så vel som negativt.

2. Tullespørsmål man overhodet ikke trenger å vite svaret på. Ved tidligere valg har dette vært den suverent mest populære kategorien. Heldigvis har det avtatt litt etter Samfundetledervalget i fjor, hvor utspørringen kunne minne om lørdagsunderholdning på NRK. Men helt tørke var det jo ikke denne gangen heller. Magnus Jordahl (i dag kledd i svart hettegenser og rød t-skjorte) lurte på om kandidatene (i dag kledd i svarte hettegensere og røde t-skjorter) planla hva de skulle ha på seg om morgenen. (De nevnte klesplaggene var forøvrig UKA- og Samfundet-effekter, og både Samfundet og UKA har rødt som profilfarge. Hadde de planlagt hva de skulle ha på seg? Dere kan jo gjette selv.)

3. Spørsmål som egentlig ikke er spørsmål, men meningytringer dårlig kamuflert som spørsmål. Kjennes igjen på høy frekvens av verdiladede ord og uttrykk, ofte i kombinasjon med et ja/nei-spørsmål. Eksempelvis: "Er revyen hjertet av UKA? Kommer du til å like revyen?", eller for å ta et konkret et fra i kveld: "Hvor mye makt har dere tenkt å ha? Har du som UKEsjef tenkt å blande deg i bookingen?" Vi hadde jo mulighet tidligere i møtet til å fortelle om hva vi selv mente om UKA, og Andreas Tangen kunne sikkert ha fortalt Storsalen om hvor lei han ble den gangen da UKEsjefen bestemte et eller annet han var uenig med, og hvor urettferdig det er at de man gir ansvar til også gis makt, men da hadde Storsalen gått glipp av muligheten til å høre kandidatene konstruere en eller annen klisje ut av ord av typen "delegere", "tillitskjede", "kommunikasjon", eller "forslag". Og det hadde jo vært en katastrofe, det.

4. Spørsmål hvor spørsmålet i seg selv er et stort spørsmål.

5. Hygienespørsmål. Spørsmål som har åpenbare fasitsvar, som vi gjerne liker å høre svaret på uansett. For eksempel "Hva slags folk sitter i UKEstyret deres?" En helt grei måte å sile bort "mindre egnede" kandidater, men gir heller ikke en spesielt god indikasjon på om kandidatene er velegnet.

I løpet av hele seansen blir vi kun avbrutt av Knauskoret, Pirum og Candiss, og et par (usedvanlig) mislykkede benkeforslag. Dusken-redaktøs Marte Borhaug forsøker å benke en person i Candiss, som ikke er i Storsalen. Eivind Lindeberg forsøker å benke Maria Roaas, men benker storesøster Anette istedet. Når vi etter hvert får klarhet i hvilken av søstrene Roaass Eivind egentlig ønsker å benke, vandrer Maria ned til talerstolen. Hun stiller hvis hun får en rungende applaus. Storsalen applauderer, men det er ikke godt nok for Maria, så hun ber oss like godt klappe en gang til. Storsalen applauderer litt spakere andre gangen, og det blir ikke noe UKEsjefkandidatur. Og hadde Jørgen Selfors vært til stede i kveld hadde han sikkert blitt benket, han også. Det var ihvertfall veldig mange som brukte Student-TVens direkteoverføring av møtet på nett til å hilse til han.

Avstemning
Når kandidatene er ålreite (jfr. spørsmålkategori fem), er det to hensyn som avgjør hvem som vinner valget. Det første er hvor mange sammenhengende setninger du greier å lire av deg. Det andre er hvor stor gjengen din er. I kveld trakk Torgeir det lengste strået på begge punktene. Dermed vant han overlegent, med 243 av 274 avlagte stemmer. Storsalen reiser seg og klapper, og fordi Pirum blokkerer hans ferd mot talerstolen ved første kvadrant, så må vi klappe veldig veldig lenge. Han holder en kort takketale, får sjampis og Vår Egen Lille Verden. Så synger vi. Først UKEskålen, deretter Nu Klinger. Som vanlig er vi godt inn i andre vers før VK greier å få teksten opp på lerretet.

Møteslutt
Etter ymse reklame på eventuelt vil Øyvind heve møtet. "Kritikk av møtet!", ropes det fra salen. Det har man nemlig glemt helt av i euforiens øyeblikk. Ingen har noe å kritisere, så vi klapper og drar hjem.

Eller, for å returnere til 2.0-metaforen: I likhet med et visst operativsystem som vi alle elsker å hate er jo UKEsjefvalg aldri helt uten feil. Men man kan ikke legge skjul på at vi synes det er stas når vi får lov å skrive et helt e-brev til svigermor uten omstart. Slik var det også i Storsalen i kveld. Så fornøyde var vi med forbedringene i forhold til beta-UKEsjefvalget 5. mars, at vi rent glemte av at heller ikke denne gangen hadde Styret greid å trylle opp mer enn en forhåndsmeldt kandidat. Vi husket heller ikke å gi Styret ros for å ha hjulpet medlemsdemokratiet godt på vei, ved å gjete kunstnerisk "stemmekveg" til Storsalen.