Studentersamfundet i Trondhjem

Identitet som dreper (5. april 2008)

Skrevet av Sigbjørn Olsen, 04. mai kl. 21:47 (4)

For å lure folk til å tro at de gjør mer enn å drømme mellom hver gang de lager festival, har naivforeninga ISFiT og Styret gått sammen om å arrangere et møte om "identitet som dreper". ISFiT er en gjeng som er opptatt av å redde verden, og en måte å redde verden på er resirkulering. I kveld har de valgt å resirkulere et par lokale innledere: Martin Thomassen og Leif Edward Ottesen Kennair. I tillegg kommer Niels Jacob Harbitz. De har også valgt å (nok en gang) resirkulere Pirum, som skal synge sanger, to ganger.

Runar Jenssen, talsmann for alskens velmenende organisasjoner, legger frem et resolusjonsforslag om sluttbrukererklæring på våpeneksport. 110 stemmer for, ingen stemmer mot, og ni er avholdende. Registrerer (med en viss forbauselse) at flesteparten av de avholdende er fra Styret og Rådet. Noen som vet hvorfor?

Førstekvinne i ISFiT, Trygve Thorson, forteller om festivalen sin. Den skal handle om fredsbygging. I min tid stemte jeg på Thorson (blant annet) fordi han var litt løs i snippen. Det er han ikke nå. Det er forutsigbart, det er politisk korrekt, det er litt kjedelig, egentlig.

Kveldens første gjest er Niels Jacob Harbitz, som er en øst-Afrika-ekspert fra Human Rights House. Han starter med en litterær referanse fra Joseph Conrads "Heart of Darkness" (bra bok, forresten), som drøfter vestlige fordommer mot afrikanere. Sitatet er "The horror! The horror!", som er de døende ord til en sentral skikkelse i boka. I den norske oversettelsen jeg leste var det oversatt til "Fryktelig! Fryktelig!", som vel neppe kan sies å ha samme schwung som orginalspråket. Men det er en digresjon. Apropos digresjoner, så har jeg funnet ut at det finnes det klare fordeler med å sitte med bærbar på Samfundsmøtene. Når innlederen ikke greier å engasjere kan jeg surfe på nettet i stedet for å kjede meg. Som nå.

Fjasekoret Pirum skal ha kunstnerisk, og viser en video som nok hadde egnet seg bedre på Pirum-julebord enn som underholdning for storsalen. Tanken er vel at det skal være en slags etnisk konflikt mellom dem og UD (og det er det jo for så vidt også). Etterpå synger de "Grønn", som etter min smak er en av de morsomste Pirumsangene.

Deretter holder Martin Thomassen sin innledning. (All right.) Han er professor i sosialantropologi ved NTNU, og ble sist sett i Storsalen 18. august i fjor. (Okay.) Spennende greier. Du hadde han på tirsdag. Du hadde han i går. Nå kan du høre mannen snakke når du til Samfundsmøte går. (All right.) Han snakker om hvordan identitet skapes i relasjon til noe annet. (All right.) Før Tibet ble invadert av Kina eksisterete ingen separat tibetansk identitet. (Okay.) Jeg synes det er interessant, men henger meg allikevel opp i at han sier "All right" eller "Okay" mellom hver setning, og at han bruker order "arbitrært" veldig ofte. (All Right.) Høydepunktet for meg er når Thomassen begynner å argumentere for at vold ikke alltid er av det onde, før han ber Storsalen om en verbal parentes, siden han er på jordet.

Leif Edward Ottesen Kennair skal snakke om identitet fra et psykologisk perspektiv i sin innledning. Han er professor i psykologi ved NTNU, og ble sett i Storsalen så nylig som 8. mars. Kennair skal ikke snakke like mye om Kenya som de to forrige innlederne, men om sjimpanser. Og det gjør han sikkert til gangs, men jeg synes det blir litt for forelesningsaktig, så jeg gjør som jeg vanligvis gjør på forelesning: Leser tegneserier på nett.

Pirum synger "Raymond Ronny Råner", og den beduggede Duskenkorrekturisten ved siden av meg bemerker at det er en faktafeil i sangen: Det tar ikke to timer å kjøre Verdal - Trondheim. (Okay...)

Så "debatt". Nå er jo alle innlederne enige, i det store og det hele, så noe debatt å snakke om blir det jo ikke. Det virker som om temaet er såpass åpent og lettfattelig at folk i salen føler seg komfortabel med å gå på talerstolen. Ikke alltid like lett det. På den andre siden er innlederne veldig omstendelige når de svarer, og hele seansen går litt sakte.

En student liker ikke sjimpanseanalogien til Kennair, fordi mennesker er moralske, og det er jo ikke aper. Jeg fatter ikke menneskesjåvinister. Greit nok blir man utsatt for en del vranglære i oppveksten. Det er sikkert fint for selvfølelsen å tro at man er spesiell. Men det er jo også lov å veie ideen om at det eksisterer et uoverstigelig gap mellom mennesker og andre organismer litt før man påfører tvangstankene sine på andre. Bare fordi vi ikke er smarte nok til å forstå dyr betyr ikke at de er dumme.

Torun Hegre spør om noe. Det er langt og komplisert. Øyvind spør innlederne: Er det noen som vil forsøke å svare? Nei... Eller, ja, Thommesen forsøker. Men Torun er ikke fornøyd med svaret. "Her var det jo en student som stiller kjempebra spørsmål. Kjempespennende," sier Thommesen syrlig. For deretter å kaste seg ut i en apokalyptisk monolog. Deretter forsøker de to andre innlederne å overgå Thommesen i taletid. Salen ser hvor det bærer hen, og to personer stryker seg fra talelisten.

På eventuelt inviterer Runar Jenssen til Adressalesing og Cafe NordSør, og Eivind Berstad inviterer til festmøte om reising. Så forsøker vi å klappe oss ut av møtet på eventuelt, men det får vi ikke lov til, så vi må gjøre det en gang til under kritikk av møtet.

Det er vel gjerne sånn at når det går dårlig på generalprøven så går det bedre på premieren. Sånn sett lover det jo bra for ISFiT-festivalen. Men jeg tror de bør satse litt mindre på resirkulering, og litt mindre på kjedelig, i hvert fall på møtefronten.