Studentersamfundet i Trondhjem

Den norske skolen

Skrevet av Magnus Strøm Mellingsæter, 19. aug. kl. 13:13 (1)

PISA står for Programme for International Student Assessment. Dette er en verdensomspennende undersøkelse og innbefatter testing av 15-åringer i både OECD-land og land utenfor OECD. Med unntak av små variasjoner er det ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som er blitt forsøkt kartlagt i denne undersøkelsen. PISA er blitt gjennomført i 2000, 2003 og sist i 2006. I vår var den norske skolen under hard skyts som følge av resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen. I følge resultatene ligger Norge jevnt under gjennomsnittet for OECD-landene, og langt under skoleeneren Finland. Men hva betyr egentlig dette og hvordan står det egentlig til i den norske skolen?

På grunn av at en rekke oppgaver og spørsmål går igjen i PISA-undersøkelsene, blir kun et fåtall av oppgavene og statistikk over svarene offentliggjort. Dette gjør det vanskelig å drive med noen form for evaluering av resultatene. Og her ligger en del av problemet med PISA-undersøkelsen: Man skjønner at noe er galt, men ikke hva som er galt. Det kan være noe av årsaken til den delvis hysteriske debatten som raste i vår.

Dette bringer meg inn på neste punkt: Gir PISA-undersøkelsen et godt bilde på den norske skolens tilstand? Er det virkelig så galt som mange vil ha det til? For å ta det litt i rekkefølge: I dagens samfunn, hvor vi i direkte eller indirekte forstand i større og større grad omgir oss med naturvitenskap og teknologi, er det øyensynlig et problem at norske ungdomsskoleelever ikke har "nok" naturfaglig kunnskap. Enda verre er det at de tilsynelatende heller ikke klarer å lese seg til denne kunnskapen. Hva matematikken angår, er det vel flere enn meg som har sett hjelpeløsheten lyse av butikkpersonale som må foreta enkel hoderegning.

Så kommer spørsmålet: Er det noe norske elever er spesielt gode på? Svaret er selvfølgelig ja. Allmenndannelsen har stått sterkt i den norske skolen i mange år, og det viser seg at det er nettopp her norske elever er gode, sammenlignet med for eksempel Finland. Det kan argumenteres for at allmenndannelsen er et resultat av den norske likhetsskolen. Prinsippet om likhetsskolen går ut på at alle, uansett geografisk, sosial og kulturell bakgrunn, skal ha de samme rettighetene til skolegang. Dette er et vakkert prinsipp, men enkelte hevder imidlertid at dette har ført til en skole som legges opp etter minste fellesnevner, som verken gagner de sterke eller de svake elevene.

Men hva er allmenndannelse? Ordet dannelse skaper forskjellige assosiasjoner, fra dekadent mannsjåvinisme til det ypperste målet for menneskelig væren. Begrepet allmenndannelse er en paraplybetegnelse, og således tilsvarende vanskelig å definere. I dette begrepet ligger det en forventning om at man skal være i stand til å delta aktivt i et demokratisk samfunn. Deltakelse fordrer kunnskap, evne til selvstendig og kritisk tenking og evne til å argumentere. Det å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn er i ytterste konsekvens forutsetningen for et godt fungerende demokrati. Og, som nevnt, her ligger norske elever godt an.

Det representerer imidlertid et problem at skolen ikke klarer å ivareta de flinke elevene, de som virkelig har talent innenfor et fagfelt, og som etter all sannsynlighet kommer til å ende opp som forskere. Jeg innser selvmotsigelsen i forrige setning, men det var en hensikt med det. Det eksisterer nemlig en utbredt holdning om at de som er spesielt flinke til noe, ikke trenger oppfølging. De vil nå sine mål uansett. Bare se på Einstein, han ble på et tidspunkt gitt opp av lærerne. Dette er en nokså horribel holdning. Hvorfor i all verden skal ikke de flinke elevene få dyrket sine talenter, som ofte går hånd i hånd med sine interesser? I et samfunn hvor det blir stadig viktigere å bli alt du kan bli, hvorfor holdes en del igjen?

Om vi ikke får svar på alle spørsmålene våre, kommer vi ihvertfall til å få et innblikk i hvordan den norske skolen er og burde være, fra ulike innfallsvinkler. Velkommen til Samfundsmøte lørdag 23. august!