Under Dusken har monopol. Det medfører ansvar.
Under Dusken (UD) har hatt monopol på formidlingen av små og store student- og studienyheter i byen siden 1914. UD konkurrerer med Adresseavisa på visse områder, men i det meste som blir formidlet på avisas 64 sider er det en monolog fra redaksjonen til studentene. I kjerneaktiviteten til Under Dusken finnes ingen konkurrerende medier, og derfor er det ikke mulig å nå ut til samme publikum med svar på kritikk eller vinklinger av saker, uten at det filtreres gjennom seksjonen ”Meninger” i nettopp UD.
Slik vil det alltid være, for det er sannsynligvis ikke mulig å opprettholde flere større studentaviser i Trondheim. Dette kommer særlig av økonomiske årsaker. Selv om Under Dusken for tiden går i overskudd, er avisa på lang sikt avhengig av subsidier.
Under Duskens monopol påkrever en kontinuerlig kritisk gjennomgang av avisas rolle. Er dekningen bred nok, og er den rettferdig?
UD gjør generelt en god jobb. Avisa klarer å dekke de fleste aspekter ved studenttilværelsen i Trondheim på en helhetlig måte. Psykisk helse har blitt tatt opp ved flere anledninger, studentpolitikken blir flittig rapportert og boligsituasjonen dokumentert. Under Dusken er også flink til å bane vei og sette fokus på nye saker. For sin dekning av internasjonale studenters hårda bud i Trondheim fikk de Studenttingets likestillingspris for 2008. Innimellom kommer blinkskudd. Artikkelen om NTNUs deltaging i oljesand-prosjektet i Canada ble kommentert av Morgenbladet og startet en debatt der. Avis-Norge følger med på hva som skrives.
Det kan derfor virke som Under Dusken får med seg det aller meste som skjer av viktighet for studenter, og det gjør den i stor grad. Men dèt er en oppfatning som langt på vei hjelpes av at det er nettopp UD som i størst grad setter dagsorden i vår studentboble. Avisa bestemmer hva som oppfattes som relevant, og det som faller utenfor står i fare for å forbli i mørket.
Dette er dog ikke det største problemet avisa har, for terskelen for å bli skrevet om i UD vil fortsatt være forholdsvis lav. UDs største utfordring er: Hvordan dekke balansert som monopolist? Ingen medier er objektive, og alle saker har en vinkling. Hvis en sak blir dekket av UD, og bare av UD, vil avisas vinkling på saken ha stor innflytelse på hvordan den oppfattes av den jevne student i Trondheim.
Det er urimelig å forvente at Under Dusken skal løse subjektivitetens problem og få til en balansert dekning av alle forhold, men i enkelte tilfeller er det betimelig med særskilt forsiktighet. Som for eksempel i portrettintervju, eller andre saker som helt eller delvis fokuserer på personer. UD har en voldsom makt til å forme oppfatningen av profilerte enkeltpersoner. Et relevant eksempel er artikkelen ”En UKEdag” fra nr. 14, 2007 (Lenke: PDF), som mange mener fremstiller 07-UKEsjef Lise urettferdig negativt, særlig i bruken av bilder.
UDs monopol på studentjournalistikk i Trondheim kommer med et ansvar for å dekke bredt, balansert og adekvat i forhold til lokale forhold, selv om medarbeiderne kanskje aspirerer til jobber i konkurranseutsatte og aggressive landsdekkende dagsaviser.
Redaktørene i Under Dusken har ingen lett jobb. De skal lage interessant, nyhetsbasert avis to ganger i måneden, i et Trondheim hvor det er lite krig, få naturkatastrofer og nesten aldri mafiaoppgjør. De får det likevel til, som regel uten at det går på bekostning av noen.
tøft innlegg, og jeg er 100% enig. de må være sitt ansvar bevisst.
Nå er jeg jo ikke lenger i Trondheim, så det er mulig jeg har gått glipp av noe. Likevel drister jeg meg frempå:
Ellers er jeg enig*, men tror jeg mangler sammenhengen. :-)
Jeg fikk ikke med meg debatten (?) angående denne "En UKEdag"-reportasjen. Klarte ikke å finne noe som kunne tolkes negativt angående den tidligere UKE-sjefen, iallfall ikke i bildene. Det er to bilder av henne; ett der hun står og snakker, og ett der hun...står. Storm i vannglass, eller er det noe jeg går glipp av her?
hvor i den artikkelen blir ukelise fremstilt negativt?
Jeg er litt fristet til å si "fordi hun smiler på bildene og det virker useriøst". Det er det nærmeste jeg kommer en mulig forklaring på at de kan oppfattes som en negativ framstilling. Og da har jeg lagt vondviljen til.
her er det tydelig at noen duskedamer/gutter føler seg tråkket på tærne...
man trenger vel ikke være rakettforsker for å se at denne artikkelen er skrevet med et visst stikk i siden til ukesjefen, helt seriøst, hvis dere ikke greier å se dette må dere være temmelig farget av den stemningen som var i dusken på den tiden (heldigvis er det et helt annet forhold nå om dagen). er dere ikke i stand til å ta imot konstruktiv kritikk? jeg synes poenget i artikkelen er meget godt, som meningsdanner blant studentene i trheim bør dusken være spesielt varsom når den skriver om fremtredende studenter. hvis lesere mener at man ikke er flinke nok til dette er det jammen godt at noen tør å si fra om dette, slik bloggskriveren gjør på en utmerket måte i dette tilfellet.
Oi, såpass! Da må jeg vel være farget av "stemningen som var i Dusken på den tiden" (skjønner ikke helt hvordan det gikk til, siden jeg verken da eller nå har "vært i Dusken"), for jeg klarer ikke å se hva dette "stikket i siden" skal være, særlig ikke at det skal ha noe med bildebruken å gjøre. Du kan gjerne komme med sitater som underbygger ditt argument, hvis du har lyst til å gjøre noe litt mer konstruktivt enn å slenge ut fornærmelser.
Det var jo et veldig lite eksempel i innlegget, så det er dumt at det er det debatten går på.
Alikevel: Selvfølgelig ble bildebruken vurdert her da saken ble laget. Hvordan kan dere (tidligere postere) kalle det tilfeldig at bildene av 'ukefunkens arbeidsdag' er i svart hvitt, mens man har valgt å ha bilde av sjefen i farger under en stor lysekrone? Det er vel ingen som med hånden på hjertet kan si at det siste bildet bare er av henne 'som står'.
Her er det tatt et valg, og da får man heller argumentere med begrunnelser for at dette er riktig, ikke late som det er en helt nøytral artikkel.
exactly...det blir for dumt.....hør på roland
Ja, det er selvfølgelig en kontrast mellom bildene av UKEfunken og UKEsjefen. Valget er vel tatt fordi reportasjen er vinklet på denne måten. En ganske uskyldig vinkling, spør du meg. Påstanden her var jo at bildene satte sjefen i dårlig lys. Fordi det framstilles som kjekkere å være sjef enn funk? Hvis man klarer å få det til å bli et negativt utspill mot henne, har man virkelig gått inn for det.
@roland: det var et lite eksempel, men det eneste som konkret kritiserte duskens arbeid. resten av innlegget er jeg litt usikker på hvor de ville med.
Hm. Nå virker det sikkert som jeg tar mer standpunkt enn det som kanskje er tilfelle, men det er et interessant spørsmål: virker det negativt at en sjef blir framstilt som å ha det mye bedre enn gutta på gølvet.
Selvfølgelig er det negativt, kanskje spesielt i Norge, i det ellers ganske klassefattige miljøet som universitetslivet er. Når man fremstiller det som sjefen soler seg i glansen på bekostning av resten av de frivillige i samme hvor liten grad, er det klart det ikke gir inntrykk av den mest sympatiske personen.
@ukeluke: hovedpoenget var at dusken ikke bør ha for ensidig vinkling av saker som ikke blir dekket av andre, særlig når enkeltpersoner er involvert.
De eneste jeg kan skjønne har grunn til å bli fornærmet her er 2/3 av studentmediene i Trondheim; dvs. Studentradioen, og Student-tv. Det er ganske tydelig at vedkommende styremedlem som har forfattet dette innlegget (1) enten ikke vet at de eksisterer, eller (2) ikke anser de som noen nyhetskilde for studentene i byen. Det er klart at Under Dusken har større oppslutning, men dette innlegget viser likevel at styret ved Samfundet ikke følger spesielt godt med i studentlivet i Trondheim.
Jeg synes faktisk dette var et viktig innlegg. Noe overraskende, men først og fremst veldig interessant. Det noe subtile poenget til Eirik var nok ikke å dra igang en ny debatt om sist UKEs forhold til studentmediene, men heller å peke på at man også i dag kan se grunner til å være litt var på Under Duskens relativt store innflytelse i studentmiljøet. Et godt eksempel er det siste portrettet av Isfit-presidenten, der reportasjeforfatteren legger seg på en lett sarkastisk og tidvis urettferdig tone. Det er kanskje underholdende og leservennlig, men dypest sett er det bare nedlatende. Det er ikke til å stikke under en stol at store deler av studentmassen vil få sitt inntrykk av de ulike lederskikkelsene i studentmiljøet gjennom Under Duskens portretter, og jeg mener det ikke trenger å gå ut over presseintegriteten å ta folk litt på alvor.
Mener du seriøst at portrettet av Thorson var nedlatende? Jeg syns tvert i mot det virket ganske så hagiografisk. Kan du eksemplifisere?
Et godt eksempel er det siste portrettet av Isfit-presidenten, der reportasjeforfatteren legger seg på en lett sarkastisk og tidvis urettferdig tone. Det er kanskje underholdende og leservennlig, men dypest sett er det bare nedlatende.
Les portretta i DN-magasinet, Dagbladets laurdagsmagasin, VG etc. ei vilkårleg helg og tel kor mange av skribentane som plasserer portrettobjektet på ein pidestall og plasserer ein laurbærkrans på hovudet hans/hennar. Eg har ikkje gjort denne øvinga, men tviler på at du vil finne særleg mange.
Det er ikkje mi oppgåve å forsvare portrettet av ISFiT-presidenten, men Under Duskens utgangspunkt må jo vere å gjere sitt beste i å gi lesarane eit bilete på kven denne personen er -- ikkje å lage ei reportasje som alle partar er mest mogleg komfortable med.
Under Dusken har til tider bidrege til å gjere stemninga på Samfundet mindre triveleg, men slik er det no ein gong å huse medier. Medienes oppgåve er (som kjent) å fremje debatt og kritikk, og dei som vert ramma av dette, set ikkje alltid pris på det.
Eg avviser ikkje debatten (sjølv om premissane for den er noko urettvis mot Radion og Studen-TV): Under Dusken gjer stadig feil. Men folk som av eiga fri vilje inntrer i posisjonar som fangar merksemd, må tåle at denne merksemda ikkje alltid er positiv. Slik er det i samfunnet for øvrig, og slik bør det også vere i vår studentboble.
Mvh Bjørn Romestrand Redaktør i Under Dusken jan-sep 2007 (sikkert farga av "stemninga" på den tida)
Les portretta i DN-magasinet, Dagbladets laurdagsmagasin, VG etc. ei vilkårleg helg og tel kor mange av skribentane som plasserer portrettobjektet på ein pidestall og plasserer ein laurbærkrans på hovudet hans/hennar. Eg har ikkje gjort denne øvinga, men tviler på at du vil finne særleg mange.
DN, Dagbladet og VG har ikke monopol, det har Dusken.. det er vel noe av poenget?
Til Simon: Nå var det nettopp denne hagiografiskheten og glorifiseringen jeg reagerte på, siden dette hovedsaklig virket som en del av en slags sarkastisk uviktiggjøring.
Men nå skal det sies at dette kanskje ikke er en kritikk som bare rammer Under Dusken. Jeg har lenge gått og irritert meg over de samme tendensene i andre sammenlignbare medier, der journalistene for enhver pris må holde sin lett ironiske og ungdommelige distanse. Særlig klikker jeg på Morgenbladets uuttalte målsetning om å bli Harald Eia i et forsøk på å bli "down med kidsa". Kanskje begynner jeg bare å bli gammel, men jeg synes alltid det er litt flaut. Men dette lukter av digresjon.
Til Bjørn: Kritikk av mennesker i maktposisjoner er åpenbart bra, og Under Dusken gjør en veldig god jobb med å trekke fram kritiske saker. Det burde gå noen varsellamper når noen vil ofre dette kritiske ansvaret til fordel for en bedagelig feighet som gjør alle til lags. Helt enig. Men slik jeg ser det handler ikke akkurat denne saken om ubehagelig kritikk, snarere om mangel på vilje til å ta en person på alvor, der noen med en viktig oppgave og et viktig budskap på et vis blir ofret til fordel for lettsindig underholdende lesning.
Men tilbake til utgangspunktet: Selv om Under Dusken de facto har hatt en veldig stor "markedsandel" i forhold til de andre studentmediene, ser de andre nå ut til å være veldig på frammarsj, og det kan bli spennende å se hva dette vil gjøre med Eirik Vikums opprinnelige bekymring.
Hvis det er slik at du tror at det å oppføre seg som Harald Eia er synonymt med å være "down med kidsa", mistenker jeg at du begynner å dra på åra ja.
Rett skal være rett: Leif skrev at det å være som Eia, virket som et forsøk på å være "down med kidsa". En subtil forskjell i en temmelig fjern digresjon...
Til PKF: Greitt nok, eg prøvde berre å vise til korleis ting fungerer i verda for øvrig. Det er ikkje alltid ei unyttig øving, spesielt ettersom det er mitt inntrykk at somme krefter på Samfunnet har urealistiske forventningar til Dusken.
Til Leif: Kritikk og kritisk distanse heng saman. Sjølv om du synest tonen i portrettet av ISFiT-presidenten var unødvendig, så tolka eg teksten som eit forsøk på å presentere noko anna enn det velpolerte biletet som presidenten kanskje forsøkte å gi. Det er i mine auge å ta lesaren (og djupast sett også portrettobjektet) på alvor.
Eit apropos (for å utdjupe utsagnet om det eg meiner er Samfundets urealistiske forventningar til Dusken): Det er interessant at denne kritikken kjem fra Samfundets styre, og at alle døme hittil handlar om folk tilknytta Samfundet/UKA/ISFiT. Etter mi meining har Duskens dekning av t. d. NTNU, SiT og studentpolitikken vore vel så kritisk som dekninga av Samfundet. At desse aktørane (i alle fall offentleg) ikkje er like iltre på Dusken, kan kanskje skuldast at dei har andre forventningar.
Til Anders: Jeg håper vi alle er inneforstått med at "down med kidsa" i anførselstegn betyr down med studentene, det vil si at man i tide og utide tar inn over seg de siste tiårenes krav til kronisk ironisk distanse. Å gi Harald Eia skylden for alt dette blir kanskje litt for enkelt, men han står nå som et tydelig symbol på det hele. Personlig er jeg en stor Eia-fan, og kritiserer ingen for å være det; det eventuelle problemet blir når Eias tidsånd blander seg hardt inn i journalistikken. Når det gjelder karakteristikken jeg gav Morgenbladet, så handler det mye om utviklingen avisen har hatt etter at Alf van der Hagen tok over som redaktør i 2003, da avisa begynte å bli opplagsvinner med stadig flere artige notiser, samtidig som flere av journalistene sluttet i protest mot det de omtalte som økende grad av tannløshet.
Til Bjørn: Nå snakket ikke jeg om kritisk distanse, men om om ironisk distanse, og jeg mener det er en viktig forskjell mellom disse. Kritisk distanse er nevnt veldig viktig, spesielt for studentmediene med sin tradisjonelt sterke tilknytning til Samfundet. Og jeg klager da heller ikke over kritiske vinklinger mot verken Samfundet, Isfit eller Uka, eller for den saks skyld studentpolitikken og universitetet. Ironisk distanse, derimot, er jeg litt usikker på om bør ha en fremtredende rolle i journalistikken. Men hvis Under Dusken slik du insinuerer ser det som en viktig oppgave å rive ned det glansbildet Isfit-presidenten angivelig har av seg selv, så får vi håpe det er en gjennomtenkt redaksjonell avgjørelse.
Til Bjørn:
Ikke trekk frem Radion eller STV. Romestrand, du vet like godt som meg at det er nesten ingen som ser programmet til STV eller hører på sendingene til Radion, noen fortalte meg at de har 3 faste lyttere... De er ingen bærere av media!
Flott innlegg Stud.med. Vikum! Du skriver det mange tenker, du kunne dog vært litt mer krass syns jeg.
UD er en samling av CV-ryttere som trenger aviserfaring for å få jobb senere.
Dette med unntak av redaktøren, som er en sunn gløser.
Romestrand: Forventningene og holdningene blant de frivillige på Samfundet er samlet. Samfundet er en idealistisk boble der man står sammen og stort sett har den samme varme følelsen for det store runde. Det man skal huske i forhold til de du mener er spesielt kritiske til UD på Samfundet, er nettopp det at UD har en dobbeltrolle ved at de både har medlemskap på Samfundet, kontorer (ikke nå lenger), og bruker Samfundet sosialt sett, samtidig som UD helst ikke skal la dette farge noe av journalistikken. Det er veldig uvanlig innenfor journalistikkens verden at dette forekommer, og hvis det gjør det blir ofte troverdigheten satt under tvil. UD må løse denne dobbeltrollen, og til tider har de løst denne ved å være overkritiske til det nærme for antageligvis ikke å bli beskyldt for det motsatte. UD kunne ha gjort det lettere for seg selv ved å løsrive seg helt fra Samfundet?
Spørsmålet er vel snarere: "Hvem er bange Propheten?"
Jeg synes en kan angripe Under Dusken fra to vinkler, dvs å forholde seg til at de er studenter som jobber frivillig og derfor lider av at folk forventer noe mer av de enn at de er amatører eller at de er en seriøs aktør som kan stilles krav til når det gjelder seriøsitet (minus spit posten), korrekthet og kilder. I min posisjon har jeg fått henvisning fra Under Dusken om at de selv ønsker (sammen med Radion og Student-TV) å bli oppfattet som det siste, og da skal en også kunne kreve en viss standard. Akkurat som de krever standarder fra oss som er deres "brukere" og "bidragsytere".
Hva er poenget med denne artikkelen? Det er jo bare oppramsing av selvsagt fakta. Ser ikke hva som er nytt eller aktuelt.
@ Lars: Det er ikke sånn at fordi noe er sagt før så bør det ikke gjentas. Tvert i mot! Har man et godt poeng, bør man gjenta det til alle har fått det med seg. Det er et prinsipp som er mye brukt i skolen, på universitet og høyskole - og på Samfundet, hvor folk byttes ut hele tiden.
Trykk på
for å rapportere innlegg.
| Kode | Resultat |
|---|---|
| _Kursiv tekst_ | Kursiv tekst |
| **Fet skrift** | Fet skrift |
| > Sitert tekst | Sitert tekst |
| [Lenke](http://www.samfundet.no) | Lenke |
| [youtube](http://www.youtube.com/watch?v=CjOQ9r35uiU) | Viser et youtube filmklipp |
|
* Punkt 1 * Punkt 2 |
|
| (Dette gjelder kun for innleggsfeltet.) | |
| Formateringskonverter | |
Pass på at du har lest og at du opprettholder bloggens regler.