Studentersamfundet i Trondhjem

Krev svar om Datalagringsdirektivet!

Skrevet av Rolf Magne Nyland, 18. aug. kl. 15:16 (10)

Styret mener at velgerne har krav på å få vite hvor partiene står i saken om datalagringsdirektivet. Å gå til valg uten at samtlige partier har klargjort sitt syn representerer et demokratisk problem.

Høyre prioriterer handel foran personvern. Arbeiderpartiet nekter å svare velgerne. Fremskrittspartiet er både for og i mot.

Helt siden George Bush i etterkant av 11. september fikk innført omfattende overvåking av potensielle terrorister gjennom den såkalte Patriot Act har debatten om svekkelsen av personvernet som følge av den såkalte ”krigen mot terror” rast på begge sider av Atlanteren. USAs allierte Danmark og Storbritannia har siden 2002 løftet fram kravet om harmonisering av reglene for lagring av datatrafikk i EU. I kjølvannet av terroranslagene i Madrid og London vedtok Europaparlamentet og Den Europeiske Unions Råd 15. mars 2006 direktiv 2006/24/EC om lagring av elektroniske data. Direktivet påbyr tilbydere av telefon- og internettjenester å lagre informasjon om hvem du ringer eller sender e-post til og hvor du befinner deg når du ringer eller sender e-post. For internettrafikk skal tid for på- og avlogging, hvor du befinner deg mens du er på nett, samt hvilken type tjeneste du bruker lagres. Informasjonen skal lagres i minimum et halvt, maksimum to år. Per i dag er nettleverandører i Norge pålagt å slette opplysninger om hvem som står bak en IP-adresse etter tre uker. Norge er i utgangspunktet pålagt å innføre direktivet, men har mulighet til å reservere seg mot det. Reservasjonsretten i EØS-avtalen er imidlertid aldri blitt brukt tidligere og det er derfor ikke klart hvordan eventuelle konsekvenser kan bli.

Tilhengerne av direktivet mener at lagring av denne informasjonen for alle borgere uten at det foreligger mistanke om ulovligheter er nødvendig for å gi myndighetene mulighet til å avdekke terrorisme og bekjempe alvorlig kriminalitet. Noen hevder også at muligheten til å hente ut lagrede data etter rettens kjennelse både kan styrke og svekke mistanke og dermed bedre borgernes rettssikkerhet. Kritikere hevder at terrorister og organiserte kriminelle allerede har metoder for å omgå overvåkingen og at det utgjør en uforholdsmessig stor trussel mot folks rett til privatliv i strid med den Europeiske Mennesekerettighetsærklæringens artikkel åtte. Når man lagrer informasjon om borgerne i det godes hensikt vil det alltid være en fare for at dataene kan misbrukes av myndighetene eller komme på avveie slik at identitestyver eller kommersielle aktører kan misbruke dem. Informasjonen kan komme uvedkommende i hende enten som følge av rutinesvikt eller ved datainnbrudd. Overvåkingen som direktivet krever kan også bidra til at flere benytter seg av teknologi for å omgå den. Det kan gjøre det vanskeligere for Politiet å overvåke kommunikasjon i tilfeller hvor det er konkrete mistanker om straffbare forhold.

Innføringen av direktivet har møtt sterk motstand fra så vel personvernmyndigheter som forbrukermyndigheter over hele Europa. Det blir også hevdet at direktivet svekker kildevernet og ytringsfriheten. Samtlige ungdomspartier med moderpartier representert på Stortinget har vedtatt resolusjoner eller kommet med uttalelser som fordømmer direktivet og krever at Regjerningen om nødvendig benytter vetoretten i EØS-avtalen for å hindre at direktivet blir norsk lov. Både Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom har gjort det samme. Dette er et spørsmål som samler på tvers av den tradisjonelle høyre-venstreaksen og på tvers av spørsmålet om norsk medlemskap i EU.

Hva sier så partiene? Nettavisen har publisert svar fra partiene. Venstre og SV var først ute med å kreve at vi bruker reservasjonsretten mot direktivet. SVs Audun Lysbakken og Høyres Tobjørn Røe Isaksen har begge engasjert seg sterkt mot direktivet. Høyre er i mot direktivet, men synes ikke saken er viktig nok til å utfordre EU ved å bruke reservasjonsretten. Fremskrittspartiet har landsmøtevedtak som krever at reservasjonsretten brukes, men flere av partiets stortingskandidater, derunder partileder Siv Jensen har ikke bestemt seg ennå. Kun vage programformuleringer om personvern gir grunn til å tvile på om de står ved sitt standpunkt. Se hva stortingskandidatene har svart i Nei til EUs kandidatundersøkelse. Arbeiderpartiet har sagt at de vil ta seg god tid til å vurdere hvorvidt spørsmålet er EØS-relevant og hvorvidt reservasjonsretten skal brukes når dette blir aktuelt. Blant annet har man unnskyldt seg med at man venter på resultatet på en klage fra Irland og Slovakia om hvorvidt direktivet er relevant for det indre marked. Dommen forelå den 10.02.2009. Arbeiderpartiet påpeker at direktivet lovfester noe av det som er dagens praksis og dermed gir borgerne større forutsigbarhet i forhold til deres personvern. Per i dag har Datatilsynet som nevnt pålagt tilbyderne å slette informasjon som lagres i fakturaøyemed etter tre uker. Det er dermed vanskelig å komme utenom at det økte omfanget av hva som skal lagres og hvor lenge dataene skal lagres innebærer en forutsigbar og alvorlig svekkelse av personvernet.

Hva blir så konsekvensene av å bruke vetoretten? Advokatfirmaet Arntzen de Besche har konkludert med at de juridiske konsekvensene av et eventuelt norsk veto mot EUs postdirektiv vil være beskjedne. De politiske reaskjonene er derimot vanskeligere å forutse, men hvor strengt kan EU få folkelig støtte for å straffe Norge for å motsette seg et direktiv som store deler av Europa er i mot? Et islandsk EU-medlemsskap kan uavhengig av om Norge benytter vetoretten være dramatisk for EØS-avtalen ettersom man da vil sitte igjen med kun to dommere (en norsk og en fra Liechtenstein) i EFTA-domstolen.

Partiene må svare velgerne på hvor de står. Hvorvidt vi skal bygge ut kostbar infrastruktur som kan/vil nyttes til en så massiv kartlegging av alle borgeres privatliv og sosiale nettverk er et prinsippspørsmål som ikke trenger mer utredning. Lenge før IT-revolusjonen sørget lovgiverne for at borgernes hjem og korrespondanse var beskyttet mot innblanding fra myndighetene utenom i tilfeller hvor det forelå konkret mistanke om straffbare forhold. Nå som teknologiutviklingen gjør at mulighetene for å overvåke blir mange ganger større er det ikke tiden for å gå tilbake på disse prinsippene.

Velgere som vektlegger personvern har krav på å få vite partienes standpunkt slik at de kan ta hensyn til det når de stemmer den 14. september. Styret ved Studentersamfundet i Trondhjem vil derfor fremme resolusjonsforslag for medlemmene på samfundsmøtet 22. august hvor vi krever at alle partier før valget, klart og utvetydig tilkjennegir hvorvidt de vil bruke reservasjonsretten mot direktivet eller ikke.