Halloweenfilm: Nosferatu: Phantom der Nacht (1979)

Vi befinner oss i middelalderens sentral-Europa, og møter en anemisk greve i sin mørke borg i Transylvania. Dette er ingen ringere enn Grev Dracula. Greven tar reisen til Wismar, ikke akkurat på første klasse, men unner seg i hvertfall egen lugar (en kiste). Med seg bringer denne rottekongen menneskets største frykt, døden i form av pest. Pesten sprer seg ukontrollert utover landet, og kan kun stoppes med ett middel. En ung, ren kvinne må gjøre det ultimate offer.

Filmen er en gjenfortelling av skrekk-stumfilmen Nosferatu fra 1922. Greven i stumfilmen-klassikeren er så ikonisk, at få ville trodd at hans fakter, holding og urovekkende blikk kunne gjenskapes i en moderne film. Men Klaus Kinski leverer, og mere til. Der den tidligere Nosferatu først og fremst er et monster, legger Kinski til en dimensjon av melankoli, et tidligere lys av noe som har vært menneskelig – eller som i det minste kan gjenkjenne det menneskelige. Dette skal ikke hovedrolleinnehaveren ha ære for alene. Mesterregissøren Herzog er i storform, i dette som ofte omtales som hans vakreste og mest stemningsfulle film.