<!-- Lyst til å fikse denne feilen? Søk webutvikler i MG::Web før klokka 23.59 søndag 24.august! -->

Informasjon

Om Samfundet

Studentersamfundet i Trondhjem er en organisasjon for studenter i Trondheim, og eies og drives av sine rundt 10000 medlemmer. Formålsparagrafen vår sier at ”Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem”. Vårt røde runde huser konserter, ulike kulturarrangementer, utallige barer, kafé og restauranter. Mest sagnomsust er Samfundsmøtene, viet til debatt om politikk og aktuelle spørsmål, eller til underholdning og moro. Samfundet har også tre av Trondheims beste konsertscener I tillegg arrangeres Norges største kulturfestivalen UKA og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT under Studentersamfundets paraply annethvert år. Studentmediene i Trondheim Under Dusken, Student-TV og Studentradion drives også delvis i samfundsbygningen, og er en viktig del av Samfundets identitet.

Samfundsmøtet er Studentersamfundets høyeste organ og velger leder samt medlemmer til Finansstyret og Rådet. Den politisk valgte lederen velger ut sitt eget styre. Styret utformer den politiske profilen og representer medlemmene og foreningen Samfundet. Finansstyret administrerer forretningsdriften. Rådet kontrollerer at all virksomhet i Samfundet foregår ifølge norske og interne lover. Samfundet har en daglig leder, økonomiansvarlig, husøkonom, vaktmester og renholdspersonell som er ansatt.

Studentersamfundets nåværende leder er Per Fridtjof Larssen.

For øvrig gjøres det aller meste av arbeid i Studentersamfundet i Trondhjem på dugnad av studenter. Arbeidet er organisert i enheter som kalles gjenger. Potensielle nye medlemmer må søke den aktuelle gjengen om opptak, og gjengen vurderer hver enkelt søker. Med sine omkring 1250 «gjengmedlemmer» utgjør det indre miljøet i Studentersamfundet en betydelig del av det organiserte fritidstilbudet til studenter i Trondheim.

Historien om huset

Historien bak Runde Røde er like spennende som en kveld på huset..

Samfundet er Trondheims største kulturinstitusjon og drives på frivillig basis. Samfundet har over 8 000 medlemmer og mer enn 1 200 studenter arbeider frivillig for å sikre Samfundets posisjon som det naturlige samlingspunkt for studenter i Trondheim. Hver helg er det fest og konserter på de mange scenene på Huset, og på hverdagene er det ulike kulturelle arrangement. På lørdager holdes det Samfundsmøter med aktuelle temaer og spennende gjester.

Cassa Rossa, oppført i 1929, er med sin særegne form et velkjent bygg i Trondheim.

Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet den 24. september 1910, kun få dager etter at de første studentene var imatrikulert ved Norges Tekniske Høiskole. Uten eget tilholdssted ble Rådssalen i Hovedbygget på Gløshaugen det første samlingsstedet for den unge foreningen, men allerede etter to år hadde Studentersamfundet klart å skaffe nok penger til å kjøpe et eget tilholdssted. Dette bygget var et gammelt sirkus som lå like ved det nåværende kinosenteret i Prinsens gate, naturlig nok kalt Cirkus.

Cirkus var helt fra starten av regnet som et provisorisk stoppested. Samfundet slet på denne tiden med trang økonomi, og det var nettopp den dystre økonomien som skapte arrangementet som annenhver høst feier over Trondheim: UKA. I 1927 var flere UKEr arrangert, og Norge hadde skjenket sine gaver over studentene. Etter lengre tids lobbyvirksomhet på Stortinget ble Samfundet også tildelt overskuddet fra Pængelotteriet og hadde da endelig nok penger nok til å starte byggingen av et nytt hus. Med et stødig økonomisk grunnlag ble det utlyst arkitektkonkurranse med følgende kriterie: ”Den gamle sals grunnidé [skal] beholdes i den nye, [...] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grunnform”.

Uvitende om at en verdensomspennende økonomisk krise lå nær frem i tid, ble dagens Studentersamfund reist som et levende minne om Cirkus-bygningen. Kronprins Olav la for øvrig ned grunnsteinen. Etter en byggetid på drøye to år kunne studentene flytte inn i det nå velkjente røde runde huset etter 17 år på Cirkus, og på Studentersamfundets 19-årsdag den 1. oktober ble huset innviet.

Under byggingen av Studentersamfundet rundt 1928/1929.

Kun avbrutt av andre verdenskrig har Samfundsbygningen vært det naturlige samlingsstedet for studentene i Trondheim, og etter 76 år og uttallige oppussinger har mye endret seg. All aktiviteten på Huset har krevd og krever mye plass. Den første komitéen som planla utbygging på fengselstomta rett ovenfor kom i 1957, og nå i nyere tid etter nesten 50 år, har Samfundet tatt til orde for å bygge ut på fengselstomta.

På Samfundet lever historien i veggene. Pulserende, roterende og stadig like inspirerende vil Huset alltid være kjennetegnet av innsatsvilje og dugnadsånd. Og til tross for alle endringene opp igjennom årene, opprettholdes fortsatt ordene til den første formannen ved Samfundet Edgar B. Schieldrop: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.”

Rundhallen, hvor kronprins Olav la ned grunnsteinen i 1929.

Samfundets fascinerende fortid

I en periode ble Cirkus, medlemsbladet i Studentersamfundet, gitt ut sammen med annenhver Under Dusken. Her er noen historienotiser fra dette medlemsbladet:

Til evig tid, lang bortenfor den dag da døden skilte oss ad. Nå vandrer jeg rundt her i gangene, litt hver dag, hver natt, semester etter semester. En og annen gang møter jeg S. Møller, og vi slår av en prat. Det er lenge siden jeg ga opp å diskutere med ham. Han er husets virkelige spøkelse, noe han for øvrig er fullstendig klar over. I årtier har jeg sett på dere, studentene. Etter min død i 1965 kunne jeg slettes ikke tenkt meg annet enn å dra tilbake til mitt hjertebarn, Studentersamfundet i Trondheim. Jeg er husets grunnlegger, Edgar Bonsak Schieldrop, født i Brooklyn, USA 1891, og, for å legge på litt: korsfestet, død og begravet i 1965. Det var tidlig i dette århundret jeg la grunnstenen for mitt liv. Jeg husker det som om det skulle vært i går...

Som første formann i Studentersamfundet i Trondheim, holdt jeg min første tale på innvielsesfesten 15. oktober 1910. Den gang uten eget tilholdssted, så vi holdt til på Frimurerlogen. I 1912 kjøpte vi vårt eget hus, Cirkus, som lå like ved der Prinsen Kino står i dag. Og Cirkus kokte.

Høsten 1921, like etter oppgjøret etter 1. verdenskrig og Straasbourg- kongressen fikk Studentersamfundet egen Utenrikskomité som bestod av Peter Collett, Ole Peder Arvesen, Asbjørn Lindboe og meg selv. Det var tider for oss gutta det. For kvinner, nei. De hadde ingen adgang. På slutten av de glade 20- åra, da vi såvidt skimtet nesetippen på de harde 30- åra, var det økonomisk krise ute i verden. Børsen i New York raste rett i bakken og arbeidsledighet og sosial elendighet var hverdagen for de fleste. Det var da vi, studentene i Trondheim, reiste vårt eget hus.

23.november 1927 la Kronprins Olav ned grunnstenen til huset på Vollan, og 1. oktober 1929, på Studentersamfundets 19- års dag, innvidde vi huset. Vi gamle ringrevgutta måtte så klart ta ett skikkelig farvel med Cirkus. Det ble gjort på følgende måte: Presis klokka 19.00 ble siste møte i Cirkus satt. Tilstede av landets øvrige societet var blant annet Kronprins Olav og hans kronjuvel Martha. Formann Frode Rinnan holdt den nest siste tale før vi gikk løs på golvet med øks. Ikke et øye var tørt. Jeg holdt den aller siste tale og etterpå bar vi planker fra Cirkus over Elgeseter bro, for så å legge dem trygt på plass i det nye huset.

Videre lesning om Samfundet